Alt dette var nytt for Merlin. Ikke bare omgivelsene, en helt ny plass; men også det å bo så nærme på de kongelige. Kom han til å trives her, montro? I et land der magi var totalt forbudt? Hvordan tenkte moren at det skulle hjelpe ham? Greit nok, Gaius virket hyggelig. Litt rar, men alt i alt, hyggelig. Han gikk bortover ene brosteinsgangen ute; Han hadde akkurat levert medisiner til noen for Gaius. Han rynket brynene, nygjerrig på hva oppstyret var. Der fremme drev en gjeng med gutter; rundt hans egen alder og kledd i deler av en rustning. Han ene, som virket som sjefen av dem, moret seg på bekostning av en ung tjener, bærende på et svært skjold,  som ble brukt som bevegelig mål for knivkasting. Gutten så meget utilpass ut; og Merlin syntes det hele så ut som en typisk bølle-situasjon. Gud, som han hatet bøller. Minutter senere falt skjoldet i bakken, og Merlin steg fram og tråkket på det. ''Hey. Come on, thats enough'' sa han, henvendt mot sjefs-typen. 

Arthur våknet opp med et rykk, slik at han ble sittende i sengen. Med et noe trøtt blikk fulgte han Morgana med blikket, som hadde kommet stormende inn på rommet hans. ''You.. are late to practice, get up now'' ordene og stemmens hennes var som fingernegler nedover en tavle; skrikende og helt forferdelig å høre på. Før han rakk å svare på de nedvergende ordene hennes var hun allerede borte igjen, med et litt lavt sukk fallende ut gjennom leppene hans, la han seg ned i sengen igjen - men kun i noen minutter. Viste at etter Morgana, pleide gjerne faren hans å dukke opp om han var alt for treig så han, litt motvilig, kom seg opp av sengen. Etter å ha stelt seg, fått klærene og rustningen på seg, gikk han ut i slottshagen med sverdet i den ene hånden. Ute stod allerede hans mest udugelig tjener noen sinne, allerede stort fornøyd med at alt var klart. Arthur hilste på de andre ridderne før han snudde seg, ''where is the target?'' sa han med litt eplekjekk stemme mot tjeneren som svarte at den stod akkurat der han hadde fått beskjed om å sette den. ''Do you expect me to have the sun in my eyes?'' sa han mens de andre ridderne bak han lo. ''It's not that bright'' svarte tjener-gutten med litt teit stemme, ''ah, a bit like you then'' kom fra Arthur mens han snudde seg mot de andre ridderne samtidig som han lo. ''I put the target on the other side, sir'' sa han likefør han tok tak i skjoldet, løftet det opp og begynte å gå bortover. Arthur så mot den ene ridderen, ''this will teach him'' han tok opp den ene kniven og kastet den i hans retning, ikke overraskende traff den midten, ''Come on, keep running. We want some moving target practice'' lo han samtidig som han kastet kniv etter kniv mot han, helt til han mistet skjoldet og en annen fyr stoppet det for deretter fortalte at nå var det nok. ''What, do i know you?'' sa han med eplekjekk stemme, samtidig som han kom gående mot denne personen.

''You had your fun, my friend'' svarte Merlin og smilte en anelse; han ønsket egentlig ikke å lage noe konflikt ut av dette, men han aktet ikke å stå og se på at slikt skjedde heller, slik som så mange andre gjorde. Hvorfor var det ingen som grep inn? Denne bølla kunne da ikke være sååå skremmende at ingen turte å si ifra? ''Err, i'm Merlin'' '' sa han og holdt ut hånden, men senket den fort igjen når han forstod at gutten absolutt ikke hadde planer om å ta hånden hans; ikke at Merlin hadde så lyst å håndhilse på ham heller.

Arthur fuktet leppene i det han stoppet opp foran denne uvitende gutten. Ut ifra hvordan han snakket, virket det ikke som at han ante hvem han faktisk var, noe som både var morsomt og ville skape mye problemer for han. ''So.. i don't know you.. yet you called me friend..'' sa han, fortsatt med den eplekjekke stemmen, full av selvtillit. Enten så var han virkelig helt idiotisk teit, eller en smule modig, han klarte ikke helt å sette fingeren på det egentlig. Arthur betraktet denne Merlin personen som stod foran han, som nå unnskyldte seg for å ha kaldt han en venn. ''Yeah.. i think so'' svarte han til ordene hans. Han snøftet lavt av gutten sine neste ord, ''or I one, that can be so stupid..'' sa han mens hånden la seg rundt sverdet. ''Tell me Merlin, to you know how to walk on your kneels?'' han hevet litt på det ene øyebrynet i det Merlin svarte nei. ''would you like me to help you?'' sa han med en kjekk stemme.

''Yeah. That was my mistake'' han smilte delvis unskyldende, samtidig hånlig. ''I've never had a friend who could be such an ass'' sa han og snudde seg; begynte å gå vekk, men gutten skulle visst ikke la ham gå avgårde. Faen da, hva hadde han fått seg opp i nå?
Gå på knærne? Ikke faen, han hadde ingen planer om å knele for denne idioten. ''No'' svarte han ''I wouldnt if i were you'' han flirte lett; Merlin visste at han kunne så ut denne fyren med magi, så han sikkert aldri kunne gå på beina igjen; men han hadde lovet å ikke bruke magien sin. Hva faen skulle han gjøre? Gutten ertet ham, egget ham til å slå; Merlin overveide situasjonen, og hevet til slutt knytteneven, og siktet inn for et slag; men ble snart grepet i begge armene med ryggen til bølla. ''Who do you think you are, the king? '' spurte han; forbanna.

Arthur fuktet leppene med det lure smilet fortsatt om leppene. Han studerte denne Merlin foran seg, det irriterte han litt at han ikke helt klarte å finne ut hva det var med den fyren. Det var liksom noe med han, som han ikke klarte å forklare, ikke for andre og heller ikke seg selv. Likevel var han morsom, det frydet han at han ikke hadde en anelse om hvem han faktisk snakket til. Rundt dem hadde folk stoppet opp, noen pekte mens andre var sjokkerte. Et fåtalls virket faktisk imponerte, men de valgte å skjule det godt for ellers ville nettopp de fått problemer. ''Why, what are you going to do to me?'' smilte han med et lurt smil om leppene. Han måtte le lavt i det Merlin nevnte han selv ikke hadde peiling på hva Merlin var i stand til. ''Be my guest.. come on..'' han hevet armene ut til siden med et ganske så lurt smil om leppene. Han hadde det utrolig morsomt for øyeblikket, ''come on..'' ordene sa han litt lavere, kun for å irritere på best mulig måte. Så fort han hevet knyttneven tok han tak i armen hans, snudde den rundt og låste den fast slik at han ble stående med ryggen mot han. ''I put you in jail for that..'' sa han rolig like før Merlin spurte hvem han faktisk var. ''No.. I'm his son, Arthur'' sa han med selvsikker stemme, og gjorde en bevegelse som tvang han ned på kne.