Jax hadde jobbet hardt de siste dagene. Nå hadde de endelig lagt til havn i Nassau igjen, og hadde litt tid til å slappe av og nyte livet, eller hva de nå ville finne på. Jax selv brukte ofte tiden i nærmeste vertshus; en flaske med rom i hånden og en jente på fanget. Jax var nok en av de på skipet som jobbet hardest, i alle fall fysisk. Han tok mange tunge løft og vanskelige oppgaver. Å klatre opp i seilet var ofte hans oppgave; han var jo en Mate, og en fryktløs en også. Kanskje han klatret i rang med tiden, ble sin egen kaptein.. men når var ikke tiden for å drømme. Han festet de siste fortøyningene, og før han visste ordet av det var de fleste gått i land via landgangen. Han selv ble igjen, gjorde ferdig oppgavene som skulle gjøres før han begynte å gå nedover landgangen. Sverdet glimtet i sliret som hang i beltet. Jax rynket pannen i det han så bevegelse nede på kaia; innimellom en klynge tønner. Han listet seg bort og trakk sverdet, holdt det i klar posisjon. ''Who's there? Show yerself'' sa han med rolig stemme. Man kunne aldri være forsiktig, og noen som snek seg rundt rett ved skipet kunne være en potensiell trussel. 

Nowari

Blikket hennes gled nedover gangen før hun brått rygget noen skritt bakover igjen; man skulle tro at å rømme fra et barnehjem ville være enkelt men den gang ei nei. Det var flere her som voktet gangene enn hos en guvernør; og da tar man ikke hardt i en gang. Nahia trakk pusten dypt gjennom kroppen mens hun snudde seg rundt, kom seg etterhvert ned i kjelleren og inn en gang som ledet mot sentrum. Hun løp nedover gatene, mot vannet mens blikket gled stadig bakover mot folkene som hadde funnet henne igjen; i et brått øyeblikk klarte hun og snu seg unna i det hun gjemte seg bak en klynge med tønner. Hun pustet tungt gjennom hele kroppen mens svetten lå som diamanter mot den myke huden hennes; forvirret kikket hun rundt seg og med en liten bevegelse beveget noen av tønnene seg ufrivellig fra hennes side; noe en gutt litt lengre bortenfor la merke til. Han kom gående mot henne, med sverdet pekende rett fram i forsvarsposisjon; nesten så han virket redd. ''Please; I mean no harm'' stammet hun i det hun reiste seg forsiktig opp. Kroppen hennes var dekket med blå; rød og gule merker etter slag fra både never og pisk; klærende var fillete og møkkete som om de nettopp hadde blitt funnet på en søppelhaug. Høye lyder bak dem kom nærmere, Nahia dukket ned igjen bak tønnene med blikket festet mot gutten; hun ristet svakt på hode i håp om at han ikke fortalte dem hvor hun var. ''Hoy; you there, seen a girl somewhere around her, running..'' den ene av dem stod ikke langt unna dem, sakte kom han nærmere.

Synet av jenta fikk ham nesten til å vakle bakover, men han klarte å bli stående. Hun virket ikke farlig, men han hadde ikke lett for å stole på folk. For alt han visste kunne det være en spion fra et rivaliserende skip. Men en følelse i magen sa han at det ikke var noe særlig trussel. Snart dukket hun ned igjen og en mann kom gående mot det han stod. Jax la sverdet tilbake i sliren og tok et halvt steg til side slik at han dekket det av jenta som tønnen eventuelt ikke dekket. "A girl? Ain't seen no girl, only annoying rats trying to eat our food. No girl would willingly walk around in this dock; til many hungry pirates" sa han og trakk nonchalant på skuldrene med et lite flir. Slik som jenta så ut følte han ikke for å levere henne til denne mannen; selv om det ikke var likt ham å være så barmhjertig mot en total fremmed som attpåtil drev og snek seg rundt skipet.

Fyren studerte denne gutten foran seg, hevet svakt på det ene øyebrynet før blikket landet lett mot tønnene bak han. ''Vel; da har du vel kanskje ikke noe imot at jeg sjekker litt rundt da'' sa han enkelt mens han tok et skritt fremover. Nahia la den ene hånden over munnen for å ikke lage noe lyd; det var overraskende at hun ikke ble oppdaget så mye som hun skalv for øyeblikket liksom. Akkurat i det fyren skulle til å flytte på den ene tønnen, kunne man høre en manns stemme litt lengre nede i sentrum som ropte på han. Kort kikket han mot Jax før han forsvant til denne andre fyren, og ikke lenge var de alle ute av syne. Hun pustet lettet ut mens begge hendene gled gjennom det lyse håret, sakte reiste hun seg opp; støttet seg smått til den ene tønnen mens leppene bet seg sammen. ''Thanks. That was really Nice of you'' hun snakket lavt, nesten som om hun var utslitt og ikke hadde nok pust til å fullføre setningen en gang. Hun skalv i knærne men likevel kom hun seg ut fra klyngen med tønner, ''thank you, again'' hun smilte kort like før hun startet med å gå ned fra landgangen og bortover stranden; måtte da finnes et skip her et sted som kunne ta henne med vekk herfra? 

Han hevet et øyebryn; noe han gjorde kanskje litt for ofte, og skulle til å svare i det noen ropte på mannen. Han ventet til han hadde forsvunnet før han snudde seg mot jenta. Joda, det var kanskje snilt av ham, men hva ellers skulle han gjort da ? Han eide litt samvittighet enda. "No worries, he didnt seem pretty nice" sa han og trakk på skuldrene, men før han hadde fått sagt noe mer hadde jenta begynt å gå nedover mot stranden. "Are you crazy or what? Thats the easiest place to get spotted" ropte han etter henne og ristet på hodet. Sentrum hadde direkte utsikt ned på stranden. Jax nølte. Han skulle jo egentlig til sentrum en tur, og en del av ham ville drite i hele jenta og gå dit, mens en annen fikk seg ikke til å forlate henne i utrygghet. "What Are you looking for down here anyways mylove?"; Den typiske aksenten og slanguttrykkene hang ofte løst i munnen på ham.

Dette var en forvirrende følelse; hun hadde aldri vært utenfor barnehjemmets vegger så haddee ingen anelse om hvordan verden så ut - kunne si at den virket så langt en smule skremmende. Hadde lært tidlig at man aldri skulle stole på noen; det kom hun hvertfall til å ta med seg videre. Nahia stoppet opp det gutten spurte om hun var gal; for alt hun viste var det nettopp det hun kanskje var. En hånd gled gjennom det lyse håret samtidig som hun bet leppene sammen; stadig var hun på vakt; skvatt så og si av alle høye lyder rundt dem og det var jo ikke akkurat få. ''Jeg vet ikke; dette stedet er nytt for meg..'' hun kikket forvirret rundt seg mens hun dro begge hendene gjennom håret nok en gang. Fuktet leppene da hun speidet utover havet; ''jeg må komme meg vekk herfra, jeg kan ikke dra tilbake; jeg må vekk'' hun mumlet ordene noe for seg selv mens hun begynte og gå nedover mot stranden igjen.

Jenta virket helt forvirret. Kunne hun være en slags slave? Slaver var ikke uvanlig rundt her, selv om han avskydde når folk ble holdt som slaver. ''Miss. You're not safe around here alone, like that'' han ristet på hodet. En forvirret ungjente uten retningssans kom til å ende opp i kloa på en sulten, kåt pirat eller lignende; og selv om Jax kanskje var en pirat selv, så hadde han mer samvittighet enn mange, på bunnen i alle fall. ''Kom, vi seiler i morgen tidlig; og jeg skal nok klare å få deg med'' sa han med en bestemt mine. Han skulle ikke tvinge henne til noe, men han hadde en følelse av tilhørighet til denne jenta, på en merkelig måte.

Nahia stoppet litt opp, leppene bet seg sammen mens hun hørte på ordene hans. Ikke trygt for henne alene, sånn som dette. Kanskje han innest inne hadde rett, selvom hun selv likte og tro hun hadde mye styrke; hadde bare ikke kunne bevist det på barnehjemmet. Det var så som viste hele historien, og sånn skulle det holde seg også. For hvem ville forstå at hun lot seg selv bli slått; sparket; pisket - bare fordi at de små skulle få slippe unna; nei - det ville nok ikke vært mange i disse dager. Blikket gled forsiktig opp mot gutten, ''jeg stoler ikke på fremmede; hva gjør det annerledes enn alle disse andre piratene rundt om kring her?'' hun løftet hode litt, samtidig som hun trakk den tynne, lettkledde jakken bedre rundt kroppen. Hun var ikke teit, hadde sett han var pirat fra første stund; litt overraskende at han ikke allerede hadde utnyttet henne; kanskje han bare ventet på rett øyeblikk?

''Jeg sier ikke at du skal stole på meg, Miss; ikke fullt i alle fall. Men du vil ikke finne noe bedre tilbud i denne havna. Believe me, i've checked'' han trakk på skuldrene med et labert smil. Han kunne gjerne spørre seg selv hvorfor han enda var nede i havna og kastet bort tid på denne jenta i stedet for å sitte oppe i vertshuset, men han hadde ikke noe klart svar. ''And i'm not like the other pirates; not i every way, at least'' sa han og det glimtet ertende i øynene hans.

Det var noe med han; noe hun ikke klarte å sette helt fingeren på. Det var nesten som hun hadde allerede kjent han i flere år; at de var langt fra fremmed for hverandre - når sannheten egentlig var at de aldri hadde møttes før nå. Nahia lot blikket studere han, etter utseende å dømme; kunne hun da ikke akkurat klage; fyren var kjekk. Men hadde til gode og se om han faktisk var noe grei, for alt hun viste kunne det hende han sa alt dette bare for å komme i buksene på henne. ''Hvem jobber du for?'' hun bet leppene en smule sammen mens blikket møtte øynene hans, falt bort i noen sekunder før hun blunket for deretter og se en litt annen vei. Det virket om han jobbet for noen, at han ikke var noe kaptein på sitt eget skip; eller tok hun helt feil kanskje?

Han smilte ertende. "How do you know that i'm not the captain of this ship? But yes, im working for somemone. A man called Vane " sa han og trakk leppene litt innover. Vane kunne være både voldsom og voldelig, men han hadde også gode kvaliteter som hadde fått ham høyt opp innen piratlivet. "So, if i were you" han skottet opp mot sentrum av byen " i would have gotten on this ship before that man shows up again." Sa han. Stemmer kunne høres oppe fra utkanten av byen, i verste fall var det mannen eller noen av vennene hans som kom tilbake igjen.

Nahia kikket opp mot denne fremmende fyren, som hun enda ikke hadde fått noe navn på egentlig; vanligvis introduserte man seg med navn tidlig; gjorde man ikke? Hun trakk svakt på skuldrene, ''lucky guess'' hun dro den ene hånden gjennom det lyse håret samtidig som hun bet leppene sammen. ''Vane; like in Charles Vane?'' stemmen var en smule skeptisk; selv om hun aldri hadde vært utenfor, betydde ikke det at hun ikke hadde hørt historiene om den mannen. Blikket hennes gled opp mot sentrum i det stemmene kom enda nærmere; før noen av dem egentlig rakk å reagere hadde den ene mannen kommet raskt mot dem og tatt tak i Nahia. ''You're going back, right now'' stemmen truende mens han holdt et godt tak i henne.

''Yes, Charles Vane'' sa han og nikket med et skjevt smil. Charles Vane hadde ikke akkurat det beste ryktet, men han var en rettferdig mann; innerst inne. Man måtte bare vite hvordan man oppførte seg mot ham. Mer rakk de ikke å utveksle før de ble avbrutt av mannen fra tidligere. ''Oh, fuck'' mumlet Jax. Skulle han bare la jenta i stikken? Nei, han kunne ikke det. Han dro løs ene tauet som var bundet til en svær trefender; siktet og svingte fenderen mot mannen. Mannen ble slått overende, men jenta ble også dratt med. Uheldigvis ble hun slengt over kaien og ned i det kalde vannet på siden av båten. Shit da! det der var ikke planlagt. Jenta virket ikke helt stabil på svømmingen heller; eller så var vannet såpass kaldt at hun fikk sjokk, for snart kunne han ikke se henne. Uansett, så hoppet han ned i sjøen etter henne.

Det var som om alt egentlig skjedde uten at hun selv var til stedet; det gikk fortere enn hun hadde kontroll over og før hun faktisk klarte og følge med på hva som skjedde; lå hun nede i det iskalde vannet. Ikke hadde hun lært å svømme så dette var ikke helt det som burde ha skjedd; lungene fylte seg sakte med vann mens hun kavet med armene; noe som resulterte i at hun gikk mer og mer under vann for hvert sekund. Dette var slutten, dette var kroken på døren; når man tenkte seg om - kanskje det ikke var så ille for hun skulle overhode ikke tilbake til barnehjemmet så kanskje dette var løsningen.



Vane gløttet så vidt det var på øynene; faen til bråk det var utenfor da. Et irritert sukk forlot leppene hans mens bråket utenfor ble forsterket, litt forbanna reiste han seg opp av sengen og kom seg ut på skipet. ''What's the meaning of this kid..'' brummet han likefør guttungen hoppet ned i sjøen av en merkelig grunn; han ristet noe på hode; merkelig fyr før han snudde seg rundt men stoppet litt opp i det en fremmed fyr prøvde og komme ombord i skipet. Han trakk opp sverdet, og pekte det raskt mot fyren før han rakk å komme opp på landgangen opp til skipet. ''State your business'', sa han samtidig som han kastet ut et tau mot Jax.

Vane kom til å være forbanna, men hva kunne han ellers gjøre? La jenta drukne? Vannet var kaldt og mørkt, men han svømte seg rett nedover, og kjente ham bumpet borti en menneskelig kropp; fikk lokalisert armene og lagt sine egne armer om kroppen hennes, før han begynte å svømme oppover med hjelp av beina. Hun veide ikke akkurat mye; kroppen var lett for ham å dra oppover, samtidig som det virket som en halv evighet før de endelig brøt overflaten og Jax prøvde å lokalisere seg. Han fikk øye på et tau som ble kastet ned mot der de var; Vane hadde kommet dem til unnsetning. Han grep tauet, og de ble dratt opp på det tørre dekket. ''Hey, wake up; no time to sleep '' han pumpet lett på brystkassen hennes for å få opp eventuelt vann som kunne ha kommet ned i lungene hennes, og lot en hånd dunke forsiktig på kinnet hennes.