Vane
Var det en ting han virkelig hatet; fremmende på skipet. Man viste aldri hensiktene dems, gjorde virkelig ingenting om det var han selv som tok de med på skipet men når mannskapet gjorde det; kunne han virkelig bli forbanna. Sverdet pekte mot denne ukjente fyren som tok et skritt mot han; ''I'm only saying this once, state your business'' ordene forlot leppene hans truende men likevel rolig, det var få som opplevde hans raseri ved første møte; som regel kom det senere. Jax og denne ukjente jenta, enn så lenge - ble dratt opp fra noen andre i mannskapet senere stod litt bak Vane, samtidlige med sverd i hånden.

Denne fyren
Mannen, ved navn Rick; kikket mot fyren som hadde dukket opp, tok ikke lange tiden før han så hvem det var. Et rolig skritt gikk han fremover, han holdt hånden på sverdet men hadde ikke hevet det opp enda; ''That girl; she's with me. I like to have her back; now'' han nikket mot jenta Jax hadde fått opp på dekket og nå prøvde og få liv i. ''I don't want any trouble, just the girl''

Nahia
Det hele ble svart; øynene lukket seg sakte igjen mens kroppen slapp opp for den lille resten av luft den eide; alt håp var virkelig ute - hvert fall sånn det føltes ut som. Brått kviknet hun til, hostet opp en del vann samtidig som hun la seg til siden; pustet tungt gjennom kroppen før blikket gled rundt henne, landet på Jax. Han var klissvåt i klærne; hadde han reddet henne - hvorfor? I det hun fikk øye på Rick, rygget hun automatisk bakover; øynene viste en del frykt, redsel - men kanskje mest usikkerhet. ''Please, make him go..'' hun stammet ordene.

Jax var på nippet til å frese tilbake til denne mannen, men kom på bedre tanker. Vane hadde neppe likt om han brøt gjennom samtalen deres. Han skottet ned på jenta. ''I'll do my best'' sa han og reiste seg opp, stilte seg bak Vane med sverdet parat, men dryppende våt. ''Don't give him the girl, Captain. She's innocent, and in pretty bad shape'' sa han lavt mot kapteinen sin, og håpet han ville lytte.

Vane
''The girl'' Vane lot ordene henge litt i luften mens han bet leppene sammen; lot tankene surre rundt i hode i noen sekunder. Han senket sverdet litt ned, kastet et blikk mot denne piken som virket livredd for fyren. Han fuktet leppene mens han kikket tilbake mot denne fyren, ''tell me; what's your angle with this girl?''' han hevet smått på hånden mot Jax men blikket ble enda liggende mot denne fyren.


Rick
Hånden hans lå enda rundt sverdet; ville ikke akkurat provosere Kaptein Vane noe mer enn han allerede hadde gjort, så valgte og ikke dra det opp helt enda. Han bet seg svakt i underleppa mens blikket ble liggende mot Nahia; han virket rolig men selv hun skjønte han hadde et truende blikk mot henne. ''Captain Vane; that girl is extremely dangerous and she should not run around freely; it's a danger to everyone's safety''

Jax stod delvis foran jenta for å beskytte henne. Han klarte såvidt å holde tilbake et hånflir i det mannen påstod at jenta var farlig. Skulle en vanlig, råtten mann belære Charles Vane om hvem som var farlig og ikke? Det kom ikke sjefen til å like. Jax likte det ikke heller, for den saks skyld. ''Dangerous, yeah. She'll probably kill us all in one move with that enchanting sweetness, God help us'' sa han sarkastisk.

Vane
Det hele ville vært en løgn om han ikke fortalte at sinne sitret i hele kroppen. Men var det en ting han var mest kjent for; var det å kontrollere sinne. Ved nødvendighet så sinnet hans dagens lys; ellers forholdt han seg rolig; lurt triks for å forvirre motparten, ikke la seg lure av ordene. Vane fuktet leppene mens han lot blikket gli ned i noen sekunder, ''Thought you would be smarter..'' ordene hans forlot leppene hans med en svak røyst; han hevet så vidt på den ene fingeren og to av gutta bak han var raskt fremme hos denne mannen; holdt han fast samtidig som de tvang han ned på kne. Vane trakk pusten gjennom kroppen, la sverdet over den ene skulderen; overhørte kommentaren fra Jax, brydde seg lite om den egentlig. Han gikk med tunge skritt ned landgangen og ned på bryggen, stoppet opp foran dem. ''Now, here's the thing'' han bøyde seg ned foran fyren, sverdet la han ned i sliren før han tok opp en kniv; holdt den mot strupen hans. ''the girl, she is now under my protection; if I see you here again, I can promise you more pain than the one you are experiencing now..'' hans bevegelse var rask, nesten umulig og se; det etterlot seg et blodig arr på kinnet til fyren som gikk dypt inn i huden. Gutta slapp fyren før Vane dyttet han ut i havet, ''if you are smart; don't swim ashore'' sa en av dem mens de gikk om bord i skipet igjen, ''get ready to sail''

Jax kunne ikke annet enn å smile lettet, triumferende når Vane gikk ned og konfronterte mannen. Han brydde seg lite om hva som skjedde med fyren, og hjalp heller mannskapet med å gjøre klar til å seile.
*Noen timer senere* De var vel ute på havet, og jenta var vel plassert i en lugar som hun delte med Jax; I alle fall når han hadde tid til å være andre plasser enn å jobbe på dekk. Jax var akkurat ferdig med skiftet sitt, og hadde spist middag når han så at jenta enda ikke hadde vært oppe og spist; ikke som han hadde sett i alle fall. Derfor fylte han en tallerken med mat, tok med en flaske vann og en med rom og gikk ned mot lugaren. Det var rart å banke på sin egen lugar, men han ble vel vant til det. Banket to ganger før han gikk inn. ''Brought you some food, thought you might be hungry by now'' sa han og satte maten ned på nattbordet.

De hadde kommet ut på havet. Hun selv var blitt eskortert ned til en av lugarene som hun måtte dele med en som het Jax; som viste seg å være gutten som hadde vært med å redde henne fra fyrene som kom fra barnehjemmet. Etter at han hadde forsvunnet opp igjen på dekk, la hun seg ned i sengen; lå på siden mens blikket stirret noe inn i veggen. Merket kanskje hun ble en liten smule sjøsyk men skulle da kunne klare å overleve det også. Når det derimot banket på døren skvatt hun til, satte seg fort opp i sengen mens hun trakk beina inn mot kroppen. Hun kikket mot maten denne Jax kom med før blikket gled noe forsiktig opp på han, ''why did you defend me?'' spurte hun lavt samtidig som en hånd gled gjennom det lyse håret. ''And what are you going to do to me?'' Nahia bet seg svakt i underleppa i det blikket gled vekk fra han igjen.

Jax skakket en anelse på hodet. Hun virket usikker, forsiktig; men på en eller annen plass kunne Jax skimte en jente med håp i sinnet. ''Well... because you deserve better. That man seemed like a bad person'' sa han og trakk litt på skuldrene. Jax var flink til å lese situasjoner. ''I'm not gonna do anything to you, love. Nothing that you don't want to do'' han smilte ertende mot henne. ''Who was that man? And how much trouble did we get in, when taking you away from there? '' spurte han med en ertende mine; det var ikke ment som en ekte bekymring, mer som et spørsmål utav nysgjerrighet og for å få et bedre overblikk over situasjonen. Han satte seg ned på sengen i motsatt ende av henne mens han snakket.

Nahia bet leppene forsiktig sammen, blikket smått unngikk Jax men likevel hørte hun på ordene hans. Ordene hun overhode ikke trodde noe på, hvem ville sette ditt eget liv på spill bare for å redde en annen person; en slave og foreldreløs pike uten noe håp om en bedre fremtid. Hånden gled svakt gjennom det lyse håret samtidig som hun fuktet leppene svakt; hvem var den mannen? Og hvor mye trøbbel ville de gå komme inn i når for å ha fjernet henne vekk fra situasjonen? Hun snudde blikket vekk fra han mens et lavt, nesten lydløst sukk falt ut gjennom leppene hennes. ''That man, he's the manager of the orphanage, I escaped form..'' ordene forlot leppene hennes lavt, en smule stammende av nervøsitet. ''It's not a normal orphanage, they don't treat us well there..'' om han studerte henne nærmere ville han faktisk se blåmerker, ikke bare etter å bli slått men også ekte piskeslag. ''I've never done anything wrong, what they say is just a lie'' ordene var lavere enn de andre, mumlet det mest for seg selv.

Det var altså litt i de baner han hadde tenkt; hun hadde rømt fra et barnehjem. Og etter frykten hennes tidligere å dømme, så behandlet de ikke barna bra, noe hun snart bekreftet. "That sounds awful... How long did you stay there?" Spurte han og rynket pannen; han kunne skimte blåmerker og andre skrammer på henne. "I'm pretty good at reading people, and i could see that you wasnt dangerous, not like that man tried to make us believe" han ristet på hodet.

Leppene bet seg svakt sammen, det virket ikke om det overrasket han noe særlig at hun hadde rømt fra et barnehjem. De kalte seg selv for et barnehjem, men ærlig føltes det mer ut som et fengsel; eller kanskje noe i en form for slavehandel for når hun tenkte seg om, forsvant noen barn helt plutselig, hun viste innerst inne at de ikke hadde blitt adoptert liksom. Hånden gled gjennom det lyse håret mens hun krøp seg litt mer sammen, snudde blikket vekk fra han; kikkende ut gjennom det lille runde vinduet i lugaren. ''5 years..'' svarte hun lavt men han ville likevel kunne høre henne. ''I don't understand why you saved me, what's in it for you?'' hun kikket kort bort mot han før hun så vekk igjen, som om det var vanskelig å se på en person i lengre tid.

5 år var lenge; spesielt når hun ikke var så gammel. Å leve et slikt liv i 5 år hadde nok satt sitt preg på henne. Han rynket pannen. Hvorfor hadde han egentlig reddet henne? Han var jo vanligvis ikke en som blandet seg i andres business. ''Do I always have to have a reason ? '' spurte han ertende, men tonefallet endret seg snart til litt mer alvorlig, ærlig. ''I Guess i just... when i saw you hiding like that, i kind of felt Your pain, but i also felt Your spirit; Your spirit to fight and be alive. And, even though i'm a pirate; i do have a heart, so giving you to that man like that wasnt an opion. '' han flirte litt ertende.

Det var kanskje sjelden man møtte en pirat med et hjerte, eller kanskje ikke; det var ikke lett å vite når man aldri hadde vært utenfor barnehjemmets fire vegger liksom. Men ut ifra alle historier, fortellinger som de fikk høre var alle pirater hensynsløse, slue og farlige; det fantes ikke noen som viste godhet i hjerte. ''I Guess not..'' svarte hun lett til et første han sa, denne fyren hadde stadig en ertende tone om munn, fikk henne til å bli litt skvetten når han først ble alvorlig, ærlig. Blikket hennes gled noe ned i gulvet mens hun hørte på ordene hans, leppene bet seg svakt sammen i det hun dro hånden gjennom det lyse håret. ''Thank you..'' løftet blikket opp og kikket bort mot han med et lite smil. Hun tok til seg litt av maten som var på tallerken foran henne, ''how long have you been a pirate?''

DEt var ikke likt Jax å være så åpen, eller hva man skulle kalle det. Han var ikke av typen som la den myke siden til med alle og enhver, men det var kanskje mest fordi at som pirat måtte man ha en viss fasade; ingen fryktet en pirat som var en softie. ''4 years. I worked as a boatswain before that, as a teenager'' han trakk lett på skuldrene. Han smilte litt når hun spiste litt av maten, men vendte fort oppmerksomheten bort igjen på øynene hennes. ''How old ar ye? '' spurte han, men trakk det fort tilbake. ''Sorry, that was rude; never ask a lady for her age'' han blunket ertende mot henne med et halv-cocky, vennlig smil.

Nahila åpnet øynene forsiktig, mørket lå enda i rommet som en svak dis mens stillheten kunne nesten tas på. Forsiktig lot hun det ene beinet treffe de kalde plankene, en svak knirke lyd brøt den ellers stille stillheten i rommet. Hun kikket bort mot sengen vedsiden av, deretter flyttet hun blikket over på de andre sengene i rommet: alle og en hver lå dypt inne i en søvn. Et lavt lydløst sukk forlot leppene hennes mens det andre beinet traff de kalde plankene. Rolig reiste hun seg opp, grep tak i jakka som hang i enden av sengen. Med rolige skritt gikk hun mot døren, lukket den forsiktig; lydløst opp, kikket ut i gangen som heldigvis var helt tomt for øyeblikket. Nahila gikk med rolige skritt, stille som en mus bortover gangen og mot utgangsdøren; akkurat da hun la hånden mot håndtaket kom en person litt lengre opp i gangen. ''Wait girl.. '' sa han med mørk stemme, Nahila løp ut døren med denne mannen etter seg. Viste det så klart var sjefen for barnehjemmet, hun fortsatte og løpe ned mot havet, fort gjemte hun seg bak noen tønner i håp om å ikke bli oppdaget av noen men der falt ikke alle brikkene på plass. Hun tok en bit til av brødet som lå på bordet, selv om han hadde tatt det med til henne følte hun likevel litt skyld for å faktisk spise dette. Hånden tok tak i glasset, tok en svak slurk av hva nå enn som faktisk var i glasset før hun satte det på plass igjen. Hånden hennes gled gjennom det lyse håret, kikket noe mot han når han spurte henne om alderen for deretter tok han det raskt tilbake. ''I'm not a lady..'' var det første hun svarte han for deretter å bite leppene smått sammen. Hun sukket noe lavt ut, kanskje mer lydløst egentlig. ''I'm 17 years old'' følte seg litt skyldig for å faktisk være en mindreårig men jah..