Føttene tok det siste steget inn mot brosteinene, det føles så annerledes enn alle de tidligere gangene hun hadde satt sin fot innenfor slottets fire murer. For denne gangen så trengtes ikke hun og bli smuglet inn, ingen ville legge merke til henne denne gangen. Som regel når hun skulle inn i slottet så brukte de de hemmelige gangene under slottet, for å ikke bli lagt merke til men nå: ikke akkurat var hun invitert men hvem som helst kunne være med på disse rundturene rundt om i slottet for å høre historiene, arven og så mye mer. Sky løftet hånden opp, tok imot skiltet som viste at hun kun var en gjest for deretter og henge det på genseren slik at den ble vist tydelig frem. « Welcome everyone to this tour of the Levande Castle» en blid dame kom frem fra rundt hjørnet med et smil om leppene. «Shall we begin? Levande Castle was build and founded in 1160 by Alexander Zied Kristoff Herington, duke of Wizended area at that time. We are now standing in the oldest part of the castle, moving in to the center of the castle where we will find the throne room and several private rooms» den blide damen dro gruppen med seg innover i slottet langs en gang før de kom frem i et ganske så stort åpnet rom. Og ganske så riktig, i enden av rommet stod to kongetroner og prydet hele rommet som var dekket med spektakulære utskjæringer og bilder av tidligere konger og dronninger. «As we can see, the walls are a history all by it self, here we have a portrait of Alexander Zied Kristoff Herington him self, and his wife Noor Isabella Wizended. They where married in 1165 and in that year became the royal family» Sky kikket opp på bilde som hang på veggen, det var et kjent syn for å si det sånn. Det var nesten som å se et portrett av Alex, det var ikke vanskelig og finne ut hvor han hadde arvet sitt kjekke utseende. «Moving on.. the west side of the castle is the newest one. In 1913, around one-third of the west side castle was destroyed in a fire. After a thorough invesigation, it is speculated that the fire was started by a former employee who was fired, a few days before the fire occurred» Sky kikket bortover mot guiden som snakket videre om brannen, hun beveget blikket mot et bilde som viste hvordan den vestre vingen i slottet så ut før brannen skjedde. Selvom damen sine ord hang i ørene hennes, kunne hun høre en svak plystre lyd som virket som var rettet mot henne. Hun stod stille, lyttet før hun gikk litt inn mot en gang som var vedsiden av vestre ving. Det virket ikke som det var noen her, ut ifra hennes informasjon så var ikke Alex en gang hjemme; han skulle være i Esmor på noen kongelige greier. Nei.. dette var ikke noe, hun snudde ryggen til og skulle til å gå tilbake mot de andre men merket i dette sekundet at noen tok tak i henne, snudde hun rundt og presset hun opp mot veggen med en hånd foran munnen hennes. Alex.. han stod nå foran henne med et glis om leppene samtidig som han signaliserte at hun skulle være stille, han fjernet hånden sin vekk fra munnen hennes; men var ikke sen med å plassere leppene sine mot hennes. «What are you doing here, why aren´t you in Esmor?» hvisket hun i det han trakk seg litt tilbake. Hun kastet et blikk bort mot tour gjengen som ikke var langt unna dem, dette var farlig: hvem som helst kunne se dem sammen..

Alt av planer hadde blitt endret for disse dagene. Egentlig hadde han og familien en viktig kongelig opptreden i Esmor, hvor hele familien skulle møte opp; men planer hadde blitt endret i siste sekund. Kongehuset hadde mottatt en trussel fra noen sivile, eller fra en gruppe motstandere var det vel kanskje. Dermed hadde Ariane og Alex reist hjem igjen til slottet, mens foreldrene og en del av hoffet hadde reist til en trygg plass et annet sted. Slottet var ikke i det som kunne kalles den truede sonen, og det var vel en av de beste beskyttede plassene, men siden det var en trussel der ute så valgte de å holde kongefamilien adskilt, for å ved en eventuell massakre kunne redde noen av dem. Han irriterte seg litt over at det hadde blitt sånn, samtidig som han ikke klagde over å være hjemme. Eneste minuset var at han ikke fikk lov å sende melding til Skylar om hendelsen og at han var tilbake.
Alex hadde satt på rommet sitt en stund og holdt seg selv opptatt med en serie, når plutselig han hørte stemmer i gangen. Han rynket pannen. Det var jo helg, og de hadde jo ofte omvisninger da, men han hadde trodd de avlyste det nå grunnet trusselen. Men igjen, så var ikke trusselen rettet mot slottet, bare mot Esmor og oppmøtet deres der. Han stakk hodet ut døren for å sjekke om dette faktisk stemte, og fikk et glimt av et alt for kjent hode. Han smilte for seg selv. Hva gjorde hun her liksom, nå? Han gjemte seg bak en dekorasjon og plystret lavt, så lavt men likevel så tydelig at hun hørte det. Ingen andre la merke til det, eller om de gjorde det så brydde de seg iallefall ikke. Som ønsket kom hun hans vei, og i det akkurat riktige øyeblikk grep han tak i henne, snudde henne rundt, presset henne opp mot veggen med en hånd over munnen hennes og lagde "shhhh" signal med sin egen munn, som var brettet opp i et stort glis. "Oh, you know, special circumstances; we got a threath and had to evacuate" sa han uten å ta smilet av munnen. "The question is, what is YOU doing here? I could give you a private tour, all inclusive, whenever you want" Spurte han med lattermild, lav stemme, de siste ordene hvisket han mot øret hennes og lot leppene gli fra øreflippen og nedover nakken hennes. De kunne enda høre stemmene til fortelleren borte i gangen, og hvem som helst kunne komme gående hvert øyeblikk og se dem, en feil person så kom ordet til å være spredd for alle vinder. Men Alex følte seg selvsikker, i dag som de fleste andre dager.

Sky kjente at hjerte dunket hardt mot brystet i det øyeblikket noen tok tak i henne. Det var ikke lett å vite hvem det var, kunne jo være hvem som helst men samtidig hadde hun en liten viss ide om hvem det var - og hun tok ikke feil. Foran henne stod Alex med et stort glis om leppene, hun smilte tilbake til han men i det hun fikk høre hva han sa så famlet smilet litt. Vent litt.. sa han akkurat at kongefamilien hadde mottatt en trussel? Og det tok han med slik ro og en smule latter i stemmen. Hun så litt skeptisk på han mens hun bet seg i underleppa, «Wait a minute.. did you say a threat? Why haven't you said anything to me?» hun slo han svakt i brystet mens utrykket i ansiktet hennes var en blanding melloMm redsel, bekymret og irritasjon. Hun likte og vite at han var trygg, og hvert fall når slike ting som dette dukket opp. «Me? It got boring sitting at home, besides, I like to gain a bit of knowledge... and share the knowledge I know about the castle» hun fikk et lite lurt smil om leppene. «I missed you and being here was the next best thing when I couldn't be with you.. Are you even going to kiss me soon?» hun kikket litt ned mot gangen hvor stemmene fortsatt kunne høres, heldigvis ikke så nærme at det var fare for at de ville komme mot dem men man kunne aldri vite.. 

Han lot ikke smilet falme, selv om hun ble litt forvirret over trusselen og det som fulgte med. Han kysset henne dypt på leppene etter hun hadde klaget på at han enda ikke hadde gjort det. "Well, i wasn't allowed to send you a text about it, and i could not call when the guards and hoff were right beside me, and i just came home, so i was planning on calling you. But its really nothing to worry about. There are threats sometimes, mostly lonely, weird men og women who wants the monarchy taken down. There will always be people who dont like the monarchy" han trakk litt på skuldrene. Dette var slikt han var oppvokst med. De tok det seriøst på sin egen måte, og han visste at både foreldrene, sikkerhetsvaktene og den ansvarlig for sikkerhet tok dette veldig seriøst. "besides, everyone is safe. And yes, im sure you can share all the little secrets of this castle, for example details about where the best spot to fuck is, or where the secret tunnels are" han gliste ertende og kysset henne igjen, lot tungen leke med hennes.

Hun var fortsatt litt smålig irritert på han, samtidig som hun forstod at det ikke kunne være lett å finne tid til å fortelle henne det. Det var kanskje bedre at hun ikke hadde fått beskjed om det, for det ville bare vært så mye mer verre og vite enn å ikke ha anelse om noen trussel. Mens han snakket så hadde hun hatt blikket mot tour gjengen som var rett rundt hjørnet, hvem som helst kunne plutselig dukke opp og ferske dem. «Denne gangen er alle trygge, men man kan aldri vite. Jeg kommer alltid til å bekymre meg» Hun himlet lett med øynene i det han nevnte den siste kommentaren for deretter og kysse henne på ny. Hun la armene rundt nakken hans samtidig som hun trakk han nærmere inntil seg mens lydene var tour gjengen kom stadig nærmere. Brått virket det som de var rett rundt hjørnet, Sky skjøv han litt vekk fra seg før hun smatt bak samme statue som han hadde gjemt seg bak like før tour guiden dukket opp. «Deres høyhet, jeg beklager så mye. Det var ikke meningen og forstyrre dem» hun snudde fort på helen og fikk akkurat stoppet alle sammen fra å se prinsen og ledet oppmerksomheten dems vekk fra situasjonen.